Cellosangboka av Ragnhild Endseth Hagerup, Asbjørg Haugan og Eli Thune. Endelig en cellobok med sanger som norske barn kjenner! Utvalget er meget bra. Innholdet er alfabetisk ordnet og som sådan stiller det krav til cellolæreren å finne en riktig rekkefølge med hensyn til progresjon. Vanskelighetsgraden er holdt på et lavt nivå og vi kan velge mellom en rekke sanger som inneholder de samme tekniske utfordringene. En mulig innfallsvinkel er å begynne med sanger som har trinnvise bevegelser, slik som "Haren uti gresset", "Hokus og pokus", "Mai vi har" osv. for så å legge mer vekt på sanger som har mer 1. - 4. fingersetninger så som "Kom skal vi klippe sauen" og "Å jeg vet en seter." 

Først i boken finner vi en alfabetisk innholdsfortegnelse som samtidig gir stikkord om toneart, intervaller og rytmer. Denne bør man sette seg inn i.

Sangene er overveiende i enkle tonearter som D - dur og G - dur. Noen er også i A - dur og C -dur. Noen få har posisjonsspill, men det er ikke lagt opp til noen progressiv tilnærming til dette.

De fleste sangene går ikke under D  strengen. Slik sett må man spe på med sanger som også tilgodeser G og C strengen. Dette er forøvrig generell mangelvare i begynnerlitteraturen. Ikke minst i aspirantorkestersammenheng er det en god tanke at cellistene blir fortrolige med bruk av de to dypeste strengene. I tillegg til dette er det også viktig at de relativt tidlig lærer seg å spille Fiss og Ciss på henholdsvis G og C strengen. Å gjøre dem fortrolige med disse flyttene øker graden av mulig repertoire og også sterkere progresjon betraktelig. Det finnes sanger i "Cellosangboka" som inneholder disse utfordringene, så som "Nisser og Dverger" og "Bind deg en blomekrans" og "Kjerringa med staven." Slike sanger anbefales på det sterkeste med spesiell vekt på å tilnærme seg de to dypeste strengene.